Her rister de kongresshistorier ut av ermet lettere enn en tryllekunstner trekker kaniner ut av hatten.

Den skandinaviske samarbeidstradisjonen, der arbeidstakere og ledelse sammen løser utfordringene, er ukjent og fremmed for store deler av verden, mener Gerhard Rohde, leder for UNI Bits, og æresgjest på NITO-kongressen.

Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er ”Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid” i korte trekk

- Vi er jo begeistret for reformen generelt, men bekymret for at det vil bli enda større forskjeller mellom kommunene enn i dag når det gjelder kvaliteten på helsetjenester, sier Brit Valaas Viddal.

Hun er spesielt opptatt av sikringen av god nok kvalitet på laboratorietjenestene i primærhelsetjenesten. Hvis flere skal behandles på dette nivået, blir denne kvalitetssikringen enda viktigere.

- I forbindelse med reformen må det innføres en egen kvalitetssikringsordning for laboratorietjenester utenfor sykehus som enten er fullfinansiert eller som har krav om obligatorisk deltakelse. Hvis ikke er jeg redd for at kommunene vil prioritere bort kvalitetssikringen av laboratoriearbeidet. Det kan føre til feildiagnostisering, feilbehandling og unødige innleggelser på sykehus – altså det stikk motsatte av hva samhandlingsreformen skal oppnå, advarer Viddal.

Haugland medgir likevel at det har skjedd en god del positivt innen ingeniørutdanning og teknologisk utdanning de siste årene.

- Kunnskapsdepartementet har åpnet for praksis i ingeniørutdanningen, og det har blitt tatt initiativ for å følge opp NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen som ble lagt frem høsten 2008. Disse og flere andre hendelser og politiske vedtak gir grunnlag til betinget optimisme for fremtiden.

- Det betyr likevel ikke at vi er fornøyd. Ressurssituasjonen på flere ingeniørutdanninger er, som sagt, ikke holdbar. Med tanke på at behovet for ingeniører vil øke i flere år fremover, må bevilgningene til utstyr ved landets utdanningsinstitusjoner med ingeniørfaglig og teknologisk utdanning økes betraktelig. Dårlig utstyr fører i all enkelthet til dårligere ingeniører.

- Vi mener det bør etableres en tydeligere finansieringsmodell for forskningsinfrastruktur, og at det avsettes et større engangsbeløp for å hente igjen etterslepet i investeringer i infrastruktur for teknologitunge fag på universitetene og høyskolene, sier Haugland.

– Det er et fantastisk flott byggverk, bare selve huset er et kunststykke, sa en lyrisk formann for Islands ingeniører (TFI), Bergthor Thormodsson, etter omvisningen.

Da er det ikke klokt å bygge ut for olje- og gass i Lofoten og Vesterålen, mener han.

– Tidsperspektivet på oljeboring i Lofoten og Vesterålen vil være langt. Det tar lang tid før man setter i gang leteboring og enda lenger til produksjon.

 Utvinningsperioden vil dermed være mellom 2020 og 2060. Med det lange tidsperspektivet blir det å investere titalls milliarder kroner i nye petroleumsområder et veddemål mot klimapolitikken. For den investeringen vil være dårlig økonomisk om klimapolitikken lykkes, men det vil være en god investering om klimapolitikken ikke lykkes, mener Holm.

Bellona mener at en viktig del av dagens klimaløsning er å skifte ut dagens fossile energibruk med ren strøm, det gjelder særlig transportsektoren.

– Da tror vi elbiler er en del av løsningen, men da trenger vi flere terrawattimer til å dekke det økte energibehovet. Da trenger vi både energieffektivisering og nye fornybare energikilder, slik at vi kan fase ut fossil energibruk. i Norge. Vi kan også bidra til at andre land i Europa kan fase ut sin fossile energibruk. Vi skal huske at mange land i Europa ikke har naturressurser som kan dekke energiforbruket med fornybar energi, sier Marius Holm.

– Håper det blir en konstruktiv kongress som lager gode retningslinjer videre for NITO, sier leder for NITO i Sør-Trøndelag, Harald Bruland i dette innslaget.

Vi har stuntintervjuet et knippe delegater for å høre hva de mener om kongressens avspark.

Hele onsdag var det hektisk aktivitet i hele Clarion Airport Hotell på Gardermoen for å gjøre klart for kongress. Overalt var det mennesker som løp til og fra, bærende på NITO-dekor, datamaskiner, papirer. Forventningsfullt ble det avholdt forberedende møter, og kongressens egen nettavis ble lansert.

 - Jeg er veldig spent på om alle systemene vi spesielt har laget for denne kongressen, stemmesytemer, strategisystemer osv, kommer til å virke som de skal, sier Gisle Frantzen Lie, prosjektleder for forberedelsen til Kongressen. – Vi krysser også fingrene for at nettet holder seg oppe. Alle deltagerne skal være på nett og bruke dette gjennomgående i hele Kongressen, så det er vi helt avhengig av, sier han.

Stor jobb

Totalt er det 91 representanter, 31 observatører, 22 gjester og rundt 30 ansatte fra sekretariatet som de neste fire dagene skal være med på å legge planer for NITOs aktivitet de neste tre årene.

- Det har vært en stor jobb for sekretariatet å legge til rette for dette arrangementet. Arbeidet med å planlegge startet allerede for ett og et halvt år siden. 10 personer har jobbet mye med dette det siste året og nesten dag og natt den aller siste tiden.

Riktig pengebruk

Frantzen Lie synes ikke Kongressen er råflott og et misbruk av medlemmenes penger.

- Det er verdt å bruke penger på dette. Det er jo her føringene for organisasjonen de neste tre årene legges. Dette arrangementet må være knirkefritt. Og det blir det

Og hva prosjektlederen gleder seg aller mest til? – Til å se at alt går som vi har planlagt, sier han.