- Dette er en vanskelig sak fordi viktige verdier her settes opp mot hverandre og derav skaper splittelse i befolkningen og blant NITOs medlemmer. Derfor må denne saken kunne diskuteres åpent. Jeg forstår godt at Lægereid og andre tillitsvalgte innenfor oljebasert industri ivrer for dette forslaget. Det er jo deres jobb å arbeide for gode rammevilkår for sine bedrifter og dermed arbeid og trygghet for sine medlemmer. Men denne saken ser så viktig at debatten må kunne løftes på et høyere nivå der viktige nasjonale og internasjonale problemstillinger heves over enkeltbedrifters og enkeltbransjers særskilte interesser.

- For NITO handler dette like mye om omdømme og profilering som miljø, industriutbygging og arbeidsplasser.  Vernedebatten om dette området er sterkt fokusert og blir nøye fulgt med både i inn og utland. Dette dreier seg om tradisjonelt naturvern og sikkerhet for mangfold i havet så vel som klimaspørsmål og vern om framtidige matvareressurser.

Rostad frykter at en slik uttalelse ikke vil bidra til å bedre omdømme til NITO og oss som teknologer. Han mener det er forutsigbart og setter NITO i bås som tradisjonell, traust og gammeldags når det gjelder industriutvikling.
- Det gir oss ikke et løft som framtidsrettet innen teknologi, kompetanse og næringsutvikling.

- NITO vil framlegge andre presseuttalelser der vi ønsker å framstå som pådriver innenfor teknologi for å redusere klimautslippene. Energi i et miljøperspektiv er bl.a. vårt fyrtårn sak. Hvilken troverdighet får vi da om vi sender ut en uttalelse som bidrar til det stikk motsatte. Og det i tillegg på et sted som nasjonalt og internasjonalt er svert kontroversielt og blir omgitt med stor oppmerksomhet.  Trøsten er vel at uttalelsen sannsynligvis er så forutsigbar at den ikke vil bli lagt stort merke til.

Dersom vi i motsatt fall kunne komme med en uttalelse om at vi er positive til å vurdere vern av Lofoten/ Vesterålen til fordel for økt satsing på teknologi og industriutvikling innenfor klimavennlig energi, vil vi ha mulighet til å få svært stor oppmerksomhet i media. Framtidsrettet – teknologisk – utvikling.

Rostad mener at overfor verdenssamfunnet står Norge i et spesielt etisk dilemma. AS Norge har i gjennom de siste 10 årene tjent enormt med penger og bygd oss opp en formue og velstand som resten av verden kan missunne oss. Men tankekorset er at denne formuen har vi bygd opp ved å selle fossilt brennstoff til verden.

- Vi har med andre ord profittert på klimakrisen. Dette er vårt problem, men det kan også være vår mulighet.
- Hva om vi årlig satte av promiller av denne formuen eller prosenter av avkastningen på denne til forskning, utvikling og stimulering til næringsutvikling innenfor fornybar energi?  Dette ville bli tidenes satsing på fremtidsrettet energi og industri samtidig som vi får betalt tilbake en symbols bot for det vi som nasjon har bidratt til når det gjelder klima. Med et slikt forslag ville Norge med troverdighet kunne stå fram som den ledende nasjon innen klima og teknologi i verden. Dersom NITO i stedet for ole/gass utvinning hadde frontet en slik sak ville vi ha mye større sjanse for mediadekning og vi kunne stå fram som fremtidsrettet og troverdig i klimasaken.
Olje og gass industrien vil være viktig for Norge og NITO i mange tiår framover og næringen må kunne utvikle seg videre. Men når det gjelder profilering overfor ny og framtidsrettet teknologi og næringsutvikling må denne industrien ikke være vårt satsingsområde.

- Jeg ønsker at NITO skal stå fram som en respektert framtidsrettet teknologiorganisasjon med gode omdømmeverdier og en høy troverdig etisk standard som det blir lyttet til. Derfor kan jeg ikke gi mitt samtykke til pressekomiteens framlagte presseuttalelse blir sendt ut fra NITOs kongress.

Flere og flere har i løpet av Kongressen funnet ut at Twitter både er morsomt og nyttig. Det siste døgnet har #nitokongressen vært blant de ti mest populære emnene på Twitter

- Dette er moro. Jeg er sikker på at ingen andre fagorganisasjoner i Norge som noen gang har fått til noe lignende på sosiale medier. Fremtiden ser lys ut for NITO på bakgrunn av dette.

Har du lyst til å twitre eller kvitre (som man sier på norsk). Kan du lese mer om Twitter her

- NITO er en moderne organisasjon, og derfor vil vi endre tittelen til organisasjonens øverste leder, Sier Per Erik Løvholm i Hedmark avdeling.

Løvholm forteller at de fremmet forslaget fordi hedmarkingene mener at tittelen president oppleves som konservativ, pretensiøs og pompøs for en organisasjon som skal være moderne og fremtidsrettet.

- Så vidt jeg vet er det bare Tekna og Den norske legeforening som
opprettholder slike gammeldags titler.

- Når det er snakk om president tenker man mer på Obama eller
Vigdis Finbogadottir som jo var president på Island, stortingspresident er jo den som er nest etter kongen, over statsministeren.

NITO-kongressen viser en organisasjon i framgang, og åpningen var imponerende, men den formelle utførelsen kunne vært bedre, mener tidligere president i NITO, Harald Skuggedal.

Harald Skuggedal var svært imponert over kongressens første dag, men det formelle kunne nok ha vært bedre utført, tror han.

– Det kan være alvorlig i viktige vedtak, mener de erfarne organisasjonsmannen.

Kongressen har så langt vært en positiv opplevelse for NITOs tidligere president.

– Kongressen viser at NITO er i stor framgang, og det er veldig hyggelig å være til stede. Vi har under nåværende ledelse hatt fin framgang og evne til å tenke nytt, og det er visjon over det arbeid som nå skjer i organisasjonen.

Og Skuggedal vet hva han snakker om, med 15 representantskapsmøter og tre kongresser på merittlisten har han erfaring så det rekker.

– Jeg har vært medlem i NITO siden 1956 og kom raskt inn i tillitsvalgtapparatet gjennom jobben i Vegdirektoratet. Via verv som visepresident og president, endte jeg til slutt som leder for Akademikernes fellesorganisasjon fra 1983 til 1988, forteller han.

Men i hans tid foregikk alle verv i NITO på fritiden, derfor ble det en nødvendighet å hente den øverste politiske ledelsen i organisasjonen fra Oslo og omegn. Det medførte en demokratisk svakhet, noe man heldigvis har rettet opp i dag.

Skuggedal mener åpningsdebatten viser at NITO tar pulsen på dagsaktuelle tema som klima og miljø.

– Debatten var god, men det var skuffende at det ikke kom sentrale politikere fra regjeringen. Her hadde de muligheten til å møte hundretalls ingeniører som alle steller med klima og miljøutfordringer i hverdagen. Likevel, det var mye bra som kom fram under debatten, mener han.

Æresmedlemmet tror ingeniørene er lojale mot og tar hensyn til, klima og miljø i sine prosjekter.

– Men problemet er kanskje mer overordnet tenking når det gjelder dette.

Selv har Skuggedal i yrkeskarrieren i Vegdirektoratet, vært opptatt av kvalitetsstyring,

– Min kjepphest har vært kvalitetsstyring og kundetilfredshet. Man må få til gode prosesser da får du gode mål også. Avvik i prosessen kan rettes opp, det er for seint når du har kommet i mål med feil produkt.

Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er ”Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid” i korte trekk

- Vi er jo begeistret for reformen generelt, men bekymret for at det vil bli enda større forskjeller mellom kommunene enn i dag når det gjelder kvaliteten på helsetjenester, sier Brit Valaas Viddal.

Hun er spesielt opptatt av sikringen av god nok kvalitet på laboratorietjenestene i primærhelsetjenesten. Hvis flere skal behandles på dette nivået, blir denne kvalitetssikringen enda viktigere.

- I forbindelse med reformen må det innføres en egen kvalitetssikringsordning for laboratorietjenester utenfor sykehus som enten er fullfinansiert eller som har krav om obligatorisk deltakelse. Hvis ikke er jeg redd for at kommunene vil prioritere bort kvalitetssikringen av laboratoriearbeidet. Det kan føre til feildiagnostisering, feilbehandling og unødige innleggelser på sykehus – altså det stikk motsatte av hva samhandlingsreformen skal oppnå, advarer Viddal.

– Det er et fantastisk flott byggverk, bare selve huset er et kunststykke, sa en lyrisk formann for Islands ingeniører (TFI), Bergthor Thormodsson, etter omvisningen.

– Det har vært 42 lærerike og fine år. Jeg liker å omgås og snakke med mennesker, noe som er en stor del av denne jobben. Jeg har hele tiden hatt veldig gode kolleger, og det er selvsagt noe av årsaken til at jeg har blitt så lenge. Det har vært både faglig og sosialt veldig fine år. Utviklingen i sekretariatet er dessuten god, vi har mange fine nye medarbeidere, og framtiden er sikret, mener Lasse Breen.

Hvordan Lasse ble ansatt i NITO har gjennom årene blitt en myte som alle elsker å fortelle til nye fjes som finner veien til Lakkegata. For dem som ikke har hørt det før, tar vi det igjen:

Lasse Breen mønstret av etter å ha vært på sjøen, og lurte litt på hva han skulle ta seg til. En tur på Lambertseter-banen gjorde susen.

– Jeg traff en bekjent fra VIF-tida (Odd Skau red. anm.) på T-banen. Han lurte på hva jeg drev på med, og spurte om jeg trengte jobb, for han hadde en ledig stilling i NITO. Jeg visste ikke hva NITO var, men fikk beskjed om å komme innom dagen etter, forteller Lasse.

Han troppet opp, fikk jobben og siden har han vært der.  Først som assistent i forhandlingsavdelingen, nå som sjef samme sted.

De store hendelsene i Lasses liv har i det hele tatt foregått på T-banen. Der har han altså fått seg jobb, men også truffet sin kone. Nå kjører han stort sett Mazda.

Øyvind Kvalnes har gode råd om hvordan du gir konstruktiv motstand.

Filosofen Øyvind Kvalnes turnerte Norge rundt med Ingeniørene kommer tidligere i år. Under NITO kongressen er han tilbake, og skal prøve å forklare hva ingeniører bør vite om etikk og ytringskultur.

– Med ytringskultur mener jeg måten mennesker på en arbeidsplass gir hverandre tilbakemeldinger på. Både ros og kritikk. Hvordan er takhøyden for å være uenig og for å motsi en leder eller kollega, spør han

Etiske overtramp kan forebygges dersom folk tør å yte motstand til en kollega som er på vei inn i en etisk blindgate, mener Kvalnes.

– Da tenker jeg ikke først og fremst på varsling, som handler om de virkelig dramatiske tilfellene. I stedet vil jeg sette søkelys på hverdagssituasjoner hvor det er om å gjøre å gi konstruktiv motstand til kollegaer som kanskje selv ikke ser at de er på feil spor, avslutter han.

Filosof Øyvind Kvalnes holder foredrag fredag klokken 1630

Jentene er usikre på om de er flinke nok til å studere ingeniør- og realfag, derfor synker jenteandelen igjen.

Jenter tror realfagsstudier er vanskelige og er usikre på om de er flinke nok, forteller Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret. Gjennom forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som hun leder sammen med Ellen Henriksen ved Universitetet i Oslo, ser  hun og deres forskergruppet på bakgrunnen for at ungdom velger utdanning som de gjør, og hvorfor man sliter med rekruttering til realfagene. Ut fra denne kunnskapen skal det forhåpentligvis komme konktrete forslag til tiltak som kan bedre på rekrutteringen.

Opptrer ulikt

Jenter og gutter oppgir svært ulike grunner til bakgrunnen for at de har valgt realfag og forventningene de har til studiet og til yrkeslivet.

- Vi har sett på hva som inspirerer og motiverer jenter og gutter til å velge en realfaglig utdanning. Det viser seg at jenter refererer til andre personer som foreldre, venner og lærere som motivatorer, mens guttene i større grad henviser til populærvitenskapen. Når vi vet at det ikke finnes så mange kvinnelige rollemodeller der ute kan det forklare hvorfor så få jenter velger realfag, mener Schreiner.

Ulike forventninger

Også når det gjelder forventningene til hva utdanningen skal føre til skiller guttene seg fra jentene. Her svikter realfagsutdanningene, fordi de ikke er flinke nok til å synliggjøre hva en ingeniørutdanning fører til.

- Jenter er mer opptatte av idealisme enn guttene. De vil hjelpe andre og gjøre noe nyttig for samfunnet. De vil jobbe med noe som er i tråd med sine verdier, som er bærekraftig og tar vare på miljøet.

Siler eliten

Det som er likt for begge kjønn er den bøygen som matematikken utgjør. Schreiner jobber for tiden med å kartlegge årsaken til det store frafallet i ingeniørutdanningene, og tendensene ser hun allerede.

- Mange ser ikke relevansen matematikken har for sin framtidige yrkesutøvelse. Har du valgt et studium i energi og teknologi og vil jobbe med nye energiformer, kan det være vanskelig å se hvorfor man de par første studieårne praktisk talt  bare skal sitte og regne.

I utdanningsinstitusjonene sies det at man ønsker å sile ut de dårligste studentene slik at man er sikre på å sitte igjen med eliten.

- Om man ønsker å rekruttere og beholde er det en dum strategi, men om man vi sile ut eliten er det lurt. Faglig sett ville man tjent på å legge om studiet slik at flere kom seg gjennom det, jeg tror ikke faget ville tape på det, mener Camilla Schreiner.

De har på oppdrag fra NITO, sett på fagorganisasjonenes rolle i kunnskapssamfunnet, hvordan de best oppnår innflytelse for sine medlemmer og hvordan framtiden blir for trepartssamarbeidet. 
– Selv om dette ser veldig harmonisk ut så er det en evig balansegang. Politikerne må også være med på dette. Kommer det en regjering som ikke er interessert i at trepartssamarbeidet skal bestå, så ødelegges balansen. Da kan man ikke lulle seg inni en tro på at det går bra uansett, sier Ødegård.

For tett

Et for tett samspill mellom et Arbeiderparti som har styrket sin posisjon i regjeringskontorene og LO, kan dessuten forrykke balansen slik at andre organisasjoner og NHO, ikke ser seg tjent med et videre samarbeid.

I etterkant av rapporten har NITO uttrykt bekymring for LO og NHOs dominans i arbeidslivet, noe LO-leder Roar Flåthen mener skyldes organisasjonenes størrelse. Men også her må balansen opprettholdes, påpeker Ødegård.

– Forholdet mellom de store organisasjonenes kjøttvekt og utdanningsgruppene må finne samme balanse. Hvis de andre organisasjonene opplever at LO og NHO styrer dette alene, ødelegges samarbeidet. Alle må med om den norske modellen skal kunne fortsette.

Er uenige

Alle parter ser seg tjent med den norske samarbeidsmodellen, det har verken internasjonalisering eller tøffe effektiviseringstiltak rokket ved. Samtidig skal vi ikke glemme at det finnes ting som skaper uenighet.

– Det finnes imidlertid en tro på at løsningen på konfliktene finnes gjennom organisasjonene. Man tror på sterke organisasjoner og et godt samarbeid med myndighetene og hverandre, mener Fafo-forskeren.

Trusselen

En av de største truslene mot harmonien er at deler av arbeidslivet forsvinner ut av organisasjonslivet. Det er særlig innen servicenæringen dette kan skje, og skjer.

– Vi får en stadig større andel som forblir uorganiserte. De får stadig dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsinnvandrere stiller færre krav og vi får en større deling i arbeidslivet, mener Ødegård.

Dermed ødelegges en av forutsetningene for at den norske modellen er ”kjekk å ha” for alle parter i arbeidslivet, nemlig at vi er relativt like uten store lønnsforskjeller og hierarkier.

Rapporten ”Ja vi elsker” legges fram fredag klokken 0900