Som vanlig ble det kamp om plassene i hovedstyret, noe som førte til at Janne Marthe Hatlebakk røk ut med knappest mulig margin. Valgkomiteens innstilling på Einar Tryggvason Raen fikk heller ikke støtte fra salen. I stedet ble Wenche Fivesdal og Per Erik Løvholm valgt inn til NITOs hovedstyre, for de neste tre årene.

– Det har vært ganske urolig på denne kongressen og jeg er veldig glad for at jeg fikk fornyet tillitt, sier Marit Stykket i sin kommentar til valget.

Hun er spesielt fornøyd med arbeidet som er gjort på kongressen med å utforme strategier og tiltak for arbeidet i organisasjonen de neste tre årene.

–Debatten har vært bra, med stort engasjement. Jeg er veldig positiv for at vi valgte å videreføre energi i et miljøperspektiv som fyrtårn. Der kan vi finne gode områder å jobbe med som vil synliggjøre ingeniørens rolle i dette viktige arbeidet i tida framover, avslutter en glad president.

Hovedstyret består dermed av

• Marit Stykket  Oslo og Akershus
• Trond Markussen Oslo og Akershus
• Håkon Eidesen Nord Rogaland og Sunnhordland
• Trond Smaavik Sør-Trøndelag
• Robert Gærnæ Finnmark
• Wenche Fivesdal Hordaland
• Per Erik Løvholm Hedmark 
• Stig Lægreid Oslo og Akershus 
• Siw Tyldum NITO Troms
• Tor Simonsen NITO Nordland
• Inger Annie Moe NITO Nord-Trøndelag

Her rister de kongresshistorier ut av ermet lettere enn en tryllekunstner trekker kaniner ut av hatten.

Den skandinaviske samarbeidstradisjonen, der arbeidstakere og ledelse sammen løser utfordringene, er ukjent og fremmed for store deler av verden, mener Gerhard Rohde, leder for UNI Bits, og æresgjest på NITO-kongressen.

Hovedøen Social Club byr opp til dans i kveld. Norske ”sclægere” kles ut i karibisk drakt, og skaper cubansk stemning på Gardermoen i kveld.

Hva hvis vi en dag våknet og oppdaget at Norge plutselig lå i Karibien? Hva hvis den karibiske øya St. Croix ikke ble solgt av Danmark/Norge til USA, men ble målet for norsk immigrasjon? Vanskelig å si, men den potensielle filmen ville garantert vært tonesatt av Hovedøen Social Club.

Hovedøen Social Club, forskningsprosjektet til Sverre Indris Joner der man flytter store norske hits og landeplager i tid og sted, har resultert i to plater og kritikerros. ”Extreme makeover” eller ”Pimp my song” er en beskjeftigelse arrangør Joner har bedrevet lenge, men nå går han med sine medmusikanter i dybden.

Den tilsynelatende lettbente og slentrende fusjonen på plata er resultat av laserpresisjon og stor kunnskap. Hovedøen Social Club prøver ikke å være morsomme. Dette er seriøs musisering hvor humoren er en synergieffekt.

Dette blir som en saltomortale med halvsleng og skru utført fullstendig uanstrengt!

Flere og flere har i løpet av Kongressen funnet ut at Twitter både er morsomt og nyttig. Det siste døgnet har #nitokongressen vært blant de ti mest populære emnene på Twitter

- Dette er moro. Jeg er sikker på at ingen andre fagorganisasjoner i Norge som noen gang har fått til noe lignende på sosiale medier. Fremtiden ser lys ut for NITO på bakgrunn av dette.

Har du lyst til å twitre eller kvitre (som man sier på norsk). Kan du lese mer om Twitter her

Hederstegnene går til:

• Morgen Berger NITO Aust-Agder
• Nils Einar Buajordet NITO Oppland
• Tom Helmer Christoffersen NITO Buskerud
• Lise Dragset NITO Sør-Trøndelag
• Jon Grønli NITO Rogaland
• Hilde Karlsen NITO Rogaland
• Per Koen Kolstad NITO Sør-Trøndelag
• Trond Markussen NITO Oslo og Akershus
• Hugo Nygård NITO Nordland
• Bård Pedersen NITO Nordland
• Jon Martin Stiberg NITO Troms

NITO-kongressen viser en organisasjon i framgang, og åpningen var imponerende, men den formelle utførelsen kunne vært bedre, mener tidligere president i NITO, Harald Skuggedal.

Harald Skuggedal var svært imponert over kongressens første dag, men det formelle kunne nok ha vært bedre utført, tror han.

– Det kan være alvorlig i viktige vedtak, mener de erfarne organisasjonsmannen.

Kongressen har så langt vært en positiv opplevelse for NITOs tidligere president.

– Kongressen viser at NITO er i stor framgang, og det er veldig hyggelig å være til stede. Vi har under nåværende ledelse hatt fin framgang og evne til å tenke nytt, og det er visjon over det arbeid som nå skjer i organisasjonen.

Og Skuggedal vet hva han snakker om, med 15 representantskapsmøter og tre kongresser på merittlisten har han erfaring så det rekker.

– Jeg har vært medlem i NITO siden 1956 og kom raskt inn i tillitsvalgtapparatet gjennom jobben i Vegdirektoratet. Via verv som visepresident og president, endte jeg til slutt som leder for Akademikernes fellesorganisasjon fra 1983 til 1988, forteller han.

Men i hans tid foregikk alle verv i NITO på fritiden, derfor ble det en nødvendighet å hente den øverste politiske ledelsen i organisasjonen fra Oslo og omegn. Det medførte en demokratisk svakhet, noe man heldigvis har rettet opp i dag.

Skuggedal mener åpningsdebatten viser at NITO tar pulsen på dagsaktuelle tema som klima og miljø.

– Debatten var god, men det var skuffende at det ikke kom sentrale politikere fra regjeringen. Her hadde de muligheten til å møte hundretalls ingeniører som alle steller med klima og miljøutfordringer i hverdagen. Likevel, det var mye bra som kom fram under debatten, mener han.

Æresmedlemmet tror ingeniørene er lojale mot og tar hensyn til, klima og miljø i sine prosjekter.

– Men problemet er kanskje mer overordnet tenking når det gjelder dette.

Selv har Skuggedal i yrkeskarrieren i Vegdirektoratet, vært opptatt av kvalitetsstyring,

– Min kjepphest har vært kvalitetsstyring og kundetilfredshet. Man må få til gode prosesser da får du gode mål også. Avvik i prosessen kan rettes opp, det er for seint når du har kommet i mål med feil produkt.

Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er ”Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid” i korte trekk

- Vi er jo begeistret for reformen generelt, men bekymret for at det vil bli enda større forskjeller mellom kommunene enn i dag når det gjelder kvaliteten på helsetjenester, sier Brit Valaas Viddal.

Hun er spesielt opptatt av sikringen av god nok kvalitet på laboratorietjenestene i primærhelsetjenesten. Hvis flere skal behandles på dette nivået, blir denne kvalitetssikringen enda viktigere.

- I forbindelse med reformen må det innføres en egen kvalitetssikringsordning for laboratorietjenester utenfor sykehus som enten er fullfinansiert eller som har krav om obligatorisk deltakelse. Hvis ikke er jeg redd for at kommunene vil prioritere bort kvalitetssikringen av laboratoriearbeidet. Det kan føre til feildiagnostisering, feilbehandling og unødige innleggelser på sykehus – altså det stikk motsatte av hva samhandlingsreformen skal oppnå, advarer Viddal.

Haugland medgir likevel at det har skjedd en god del positivt innen ingeniørutdanning og teknologisk utdanning de siste årene.

- Kunnskapsdepartementet har åpnet for praksis i ingeniørutdanningen, og det har blitt tatt initiativ for å følge opp NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen som ble lagt frem høsten 2008. Disse og flere andre hendelser og politiske vedtak gir grunnlag til betinget optimisme for fremtiden.

- Det betyr likevel ikke at vi er fornøyd. Ressurssituasjonen på flere ingeniørutdanninger er, som sagt, ikke holdbar. Med tanke på at behovet for ingeniører vil øke i flere år fremover, må bevilgningene til utstyr ved landets utdanningsinstitusjoner med ingeniørfaglig og teknologisk utdanning økes betraktelig. Dårlig utstyr fører i all enkelthet til dårligere ingeniører.

- Vi mener det bør etableres en tydeligere finansieringsmodell for forskningsinfrastruktur, og at det avsettes et større engangsbeløp for å hente igjen etterslepet i investeringer i infrastruktur for teknologitunge fag på universitetene og høyskolene, sier Haugland.

– Det er et fantastisk flott byggverk, bare selve huset er et kunststykke, sa en lyrisk formann for Islands ingeniører (TFI), Bergthor Thormodsson, etter omvisningen.