Jentene er usikre på om de er flinke nok til å studere ingeniør- og realfag, derfor synker jenteandelen igjen.

Jenter tror realfagsstudier er vanskelige og er usikre på om de er flinke nok, forteller Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagsenteret. Gjennom forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som hun leder sammen med Ellen Henriksen ved Universitetet i Oslo, ser  hun og deres forskergruppet på bakgrunnen for at ungdom velger utdanning som de gjør, og hvorfor man sliter med rekruttering til realfagene. Ut fra denne kunnskapen skal det forhåpentligvis komme konktrete forslag til tiltak som kan bedre på rekrutteringen.

Opptrer ulikt

Jenter og gutter oppgir svært ulike grunner til bakgrunnen for at de har valgt realfag og forventningene de har til studiet og til yrkeslivet.

- Vi har sett på hva som inspirerer og motiverer jenter og gutter til å velge en realfaglig utdanning. Det viser seg at jenter refererer til andre personer som foreldre, venner og lærere som motivatorer, mens guttene i større grad henviser til populærvitenskapen. Når vi vet at det ikke finnes så mange kvinnelige rollemodeller der ute kan det forklare hvorfor så få jenter velger realfag, mener Schreiner.

Ulike forventninger

Også når det gjelder forventningene til hva utdanningen skal føre til skiller guttene seg fra jentene. Her svikter realfagsutdanningene, fordi de ikke er flinke nok til å synliggjøre hva en ingeniørutdanning fører til.

- Jenter er mer opptatte av idealisme enn guttene. De vil hjelpe andre og gjøre noe nyttig for samfunnet. De vil jobbe med noe som er i tråd med sine verdier, som er bærekraftig og tar vare på miljøet.

Siler eliten

Det som er likt for begge kjønn er den bøygen som matematikken utgjør. Schreiner jobber for tiden med å kartlegge årsaken til det store frafallet i ingeniørutdanningene, og tendensene ser hun allerede.

- Mange ser ikke relevansen matematikken har for sin framtidige yrkesutøvelse. Har du valgt et studium i energi og teknologi og vil jobbe med nye energiformer, kan det være vanskelig å se hvorfor man de par første studieårne praktisk talt  bare skal sitte og regne.

I utdanningsinstitusjonene sies det at man ønsker å sile ut de dårligste studentene slik at man er sikre på å sitte igjen med eliten.

- Om man ønsker å rekruttere og beholde er det en dum strategi, men om man vi sile ut eliten er det lurt. Faglig sett ville man tjent på å legge om studiet slik at flere kom seg gjennom det, jeg tror ikke faget ville tape på det, mener Camilla Schreiner.