Ja,vi elsker ble den symptomatiske tittelen på Fafo-rapporten om samarbeidsformen i norsk arbeidsliv. Harmonien er så stor og overraskelsene så få, at det i seg selv nærmest er overraskende, skal vi tro forskerne Anne Mette Ødegård og Sissel Trygstad.

De har på oppdrag fra NITO, sett på fagorganisasjonenes rolle i kunnskapssamfunnet, hvordan de best oppnår innflytelse for sine medlemmer og hvordan framtiden blir for trepartssamarbeidet. 
– Selv om dette ser veldig harmonisk ut så er det en evig balansegang. Politikerne må også være med på dette. Kommer det en regjering som ikke er interessert i at trepartssamarbeidet skal bestå, så ødelegges balansen. Da kan man ikke lulle seg inni en tro på at det går bra uansett, sier Ødegård.

For tett

Et for tett samspill mellom et Arbeiderparti som har styrket sin posisjon i regjeringskontorene og LO, kan dessuten forrykke balansen slik at andre organisasjoner og NHO, ikke ser seg tjent med et videre samarbeid.

I etterkant av rapporten har NITO uttrykt bekymring for LO og NHOs dominans i arbeidslivet, noe LO-leder Roar Flåthen mener skyldes organisasjonenes størrelse. Men også her må balansen opprettholdes, påpeker Ødegård.

– Forholdet mellom de store organisasjonenes kjøttvekt og utdanningsgruppene må finne samme balanse. Hvis de andre organisasjonene opplever at LO og NHO styrer dette alene, ødelegges samarbeidet. Alle må med om den norske modellen skal kunne fortsette.

Er uenige

Alle parter ser seg tjent med den norske samarbeidsmodellen, det har verken internasjonalisering eller tøffe effektiviseringstiltak rokket ved. Samtidig skal vi ikke glemme at det finnes ting som skaper uenighet.

– Det finnes imidlertid en tro på at løsningen på konfliktene finnes gjennom organisasjonene. Man tror på sterke organisasjoner og et godt samarbeid med myndighetene og hverandre, mener Fafo-forskeren.

Trusselen

En av de største truslene mot harmonien er at deler av arbeidslivet forsvinner ut av organisasjonslivet. Det er særlig innen servicenæringen dette kan skje, og skjer.

– Vi får en stadig større andel som forblir uorganiserte. De får stadig dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsinnvandrere stiller færre krav og vi får en større deling i arbeidslivet, mener Ødegård.

Dermed ødelegges en av forutsetningene for at den norske modellen er ”kjekk å ha” for alle parter i arbeidslivet, nemlig at vi er relativt like uten store lønnsforskjeller og hierarkier.

Rapporten ”Ja vi elsker” legges fram fredag klokken 0900