Antall søkere til inne sterkstrøm gikk opp ved årets opptak til universiteter og høgskoler, men behovet for nye hoder i bransjen er langt større enn tilsiget mener Energibedriftenes landsforening (EBL).

NITOkongressen.no har sett på rekrutteringssituasjonen i norsk kraftbransje i forbindelse med den politiske uttalelsen kongressen skal behandle om vannkraft. Den store etterspørselen for ny arbeidskraft i energibransjen har sammenheng med at både dammer og master blir eldre, samtidig som snittalderen på arbeidsstokken øker.

Vannkraft Foto: Flickr/Sigurd R

 Behovet mangedoblet

Få nye byggeprosjekter og lave investeringer i eksisterende anlegg har ikke vært gunstig for rekrutteringen, sier Anne Thidemann, seniorrådgiver i arbeidsgiverpolitikk hos EBL.

- Behovet for nyrekruttering er mangedobbelt i forhold til de kandidater som uteksamineres i dag. Alle snakker om rekrutteringsutfordringen innen helsesektoren, mens det er mindre fokus på utfordringene i andre bransjer som for eksempel kraftbransjen, mener hun.

Det er få som reiser spørsmålet om hvem som skal gjøre jobbene for å nå målene når man legger fram de store næringspolitiske vyene.

– Vi har ikke tradisjon for å framskrive kompetansebehov i Norge. Der har vi en ekstra utfordring, mener Thidemann.

Øke antall studieplasser

EBL forsøker å beskrive rekrutteringsbehovet ut fra de prosjektplaner og behov som ligger på bordet i dag. I tillegg kommer politikernes visjoner om økt bruk av fornybar energi inne 2020. Dessuten vil vannkraft være en del av det grønne sertifikatmarkedet i Norge og Sverige, noe som legger til rette for økte investeringer. Utfordringene står med andre ord i kø, men foreløpig er det ikke mange nok som kan sette dem ut i livet.

– Den viktigste utfordringen er å øke dimensjoneringen på utdanningsstedene. På NTNU har vi jobbet for øke antall studieplasser og har fått til en økning fra 80 til 140. Men det holder ikke. Det er 22 studenter som har valgt energiteknikk i tredjeåret nå. De skal ut i jobb i offentlig og privat sektor, til energibransjen og til utdanningsstedene, påpeker Thidemann.

For lite samarbeid om behov

Studier innen fornybare energi er ekstremt populære og det opprettes mange nye studieplasser, men det er ikke dermed sagt at innhold og kvalitet matcher det framtidige behovet i energibransjen, understreker EBLs arbeidspolitiske rådgiver.

– Utdanningsstedene setter sammen fagene selv. De færreste har en tett og god dialog med bransjeorganisasjonene for å kvalitetssikre at studiene har en sammensetning og faglig innhold det er behov for.

Må bli grønnere

NVE og DSB setter krav til den kompetanse som kreves for å kunne gjøre veldig mange av jobbene i EBLs bransje. Du kan ikke drive en driftssentral på den generelle kompetansen som enkelte av energistudiene gir.

– Det er ikke likegyldig hva man kaller studiet. Vi mener derfor at man ikke bør lure verken unge eller bransjen til å tro at de skaffer seg relevant utdanning. Ingeniørutdanningene inne elkraft må gjøres grønnere slik at de blir mer attraktive, for de unge vil bidra med mer enn bare å gjøre en jobb. De vil også bidra til å løse klimaproblemene, mener Thidemann.

De politiske uttalelsene behandles fredag klokke 1730 og lørdag klokken1630